WIKILEAKS-Er det etisk korrekt lekke sensitiv informasjon og bringe det frem i offentlighetens lys? Eller styrker det demokrat



WIKILEAKS-Er det etisk korrekt lekke sensitiv informasjon og bringe det frem i offentlighetens lys? Eller styrker det demokratiet?

Wikileaks blir definert av Wikipedia som: ??et varsler- nettsted som publiserer lekkede dokumenter fra styresmakter og andre organisasjoner, der kildene er anonyme??(Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/WikiLeaks) Wikileaks har gjentatte ganger lekket sensitiv informasjon til pressen. Noen av de titusen sakene de har lekket er publiseringen av ambassadetelegrammer og dokumenter om Afghanistankrigen. For se om Wikileaks bryter etiske retningslinjer innenfor demokrati, m jeg se p sammenhengen mellom ytringsfriheten samt se Wikileaks bruk av anonyme kilder. Jeg skal prve komme med en konklusjon med denne problemstillingen: ??Er det etisk korrekt lekke sensitiv informasjon og bringe det frem i offentlighetens lys? Eller stryker det demokratiet???

Generell fakta

Wikileaks er et nettsted som ble opprettet i 2006 av en rekke uidentifiserte personer som nsker ytringsfrihet. De som lekker viktige dokumenter til nettstedet er personer som blir anonymisert.

Grunnleggerne av Wikileaks har opprettet tusenvis av servere verden rundt, som gjr det mulig for anonyme personer utlevere informasjon til Wikileaks dgnet rundt. Med denne serveren er det samtidig ikke mulig for andre enn Wikileaks f tilgang til den anonyme informasjonen. Dette gir Wikileaks en sikkerhet p at de lekker informasjonen frst. I tillegg er serveren en sikkerhet p at ingen utenifra kan gjre ?angrep? mot nettstedet.

Nettstedet lekker en rekke sensitiv informasjon som er hemmelighetsstemplet. Mye av informasjonen blir sett p som stor offentlig interesse, spesielt dokumenter om ambassadetelegrammer og publisering av dokumenter om Afghanistankrigen. Oppretterne av nettstedet, samt anonyme henvendelser om hemmelighetsstemplete dokumenter har en sterk ide om at alle mennesker har rett p et pent og fri medie. Derfor ser de p all informasjon som viktig informasjon som politikk, samfunn og krig. Viktigheten av et pent demokratisk samfunn, der alle er vell informert str tydelig sterkt her.

For at Wikileaks skal fremst som et serist medium, er det gitt at informasjonen de sitter p, blir gitt til store aviser. De har samarbeidet tett med den britiske avisen ??The Guardigan?? og den amerikanske avisen ??The New York Times??.

At nettstedet gir ut denne type sensitiv informasjon har en stor betydning for strre bedrifter og stormakter svekke deres omdmme og troverdighet. Jeg skal se nrmere p dette.

Lekkasje for sensitiv informasjon

Publiseringen av USAs diplomatmeldinger i 2010 er et godt eksempel p sensitiv informasjon Wikileaks har lekket. Wikileaks lekket 251287 ambassadetelegrammer fra USA. Dette er en sak som vekte stor oppsikt. Wikileaks ble sterkt kritisert fordi de ikke fjernet navn p dokumentene. Alle navnene er ute i offentligheten, til tross for strenge retningslinjer om navn beskyttelse.

I VG fikk denne saken stor prioritet, og det ble sagt at denne ?lekkasjen? var ??Intet mindre enn et massedeleggelsesvpen mot amerikansk diplomati??( VG-helg, side 28-30, av Erlend Ofte Arntsen). Jeg tolker dette som at det var svrt deleggende og har en enorm pvirkning p USA, fordi frykten vil spre seg blant kilder som tidligere har snakket med amerikanske diplomater. De Amerikanske myndighetene fortvilte og utenriksministeren Hillary Clinton stod frem og sa at det var ??et angrep p USAs utenrikspolitikk og partnerskap som sikrer global sikkerhet og konomisk vekst. I tillegg vil det sette vrt folk i fare??. At denne type hemmelighetsstemplet materiale setter folket i fare kan forklares ut ifra uforsiktighet fra Wikileaks side. Ved navn sette personer, settes disse i fare for bli skadet, arrestert eller i verstefall drept av land som ikke har demokrati som styreform.

Her ser vi at det er tydelig ikke alt offentligheten trenger vite, spesielt ikke da dette kan skade enkeltpersoner. Stormakten USA var fortvilet og mente at dette p ingen mte kunne vre med p forbedre et demokratisk samfunn. P den andre siden mener Wikileaks at det ikke finnes noe demokrati, hvis man ikke har fullstendig fri presse. Folket har krav p f vite- uansett! Wikileaks viser tydelige sine idealer om en fri presse med penhet og et rettferdig samfunn.

Wikileaks og offentliggjringen av videoopptak i Irak og publiseringen av krigslogger

Wikileaks ga ut en video knyttet til krigen i Irak i 2007. Videoen omhandlet et angrep som ble gjort av USAs militrstyrker. Opptakene ble gjort i et helikopter der flere sivile ble drept av militrstyrken. Videoen vekket stor allmenn interesse. Mannen som stod bak videosnutten og sendte dette til Wikileaks var soldaten Bradley Manning som n sitter fengslet. Dette var ogs Wikileaks gjennombrudd da dette kom ut til offentligheten i april 2010. Etter den enorme lekkasjen ble Wikileaks beskyldt for sette liv i fare.

I tillegg er saken knyttet til publiseringen av dokumenter knyttet til Afghanistankrigen i 2010 relevant. Wikileaks lekket nrmere 100000 dokumenter om krigen til avisene ??The Guardian??,??The New York Times?? og ??Der Spiegel??. Avslringene rundt den omfattende krigen skapte en mediestorm rundt Wikileaks og deres ?deleggelser? rundt USAs hemmelighetsstemplede krigfringer. Leserne fikk vite detaljert innblikk i krigen og planleggingen rundt angrep. Her vil jeg g nrmere inn p om det er etisk riktig at offentligheten skal f et bredt innblikk.

P den ene siden er dette positivt fordi offentligheten for et innblikk i krigene og, mennesket for en sterk tro p et pent og fritt demokrati. Som nevnt tidligere i denne oppgaven er det flere land som ikke har et slikt demokratisk styreform. Burma og Kina er eksempler p dette. I Kina sensureres denne type informasjon fordi det de vil beholde sin autoritet samt holde informasjon om militre hemmelig for omverden. I Burma er offentlig filming ikke tiltatt.

I disse landene vil Wikileaks informasjon ndvendig, for at de skal holde seg oppdatert og f et innblikk i pnere samfunn og et demokrati.

Andre fordeler er at folk kan danne egne meninger rundt USA som stormakt. Folk vil mest sannsynlig f et annet utgangspunkt for stormakten USA og kanskje se p de som et ?korrupt? land som dreper sivile. For USA- fiendtlige land vil de f en bekreftelse p fordommene.

En annen viktig faktor er om folk har rett til vite alt. Det vil jeg si at man til en viss grad har. Menneskeheten har til en viss grad krav p f vite hva som skjer i verden, men ikke hvis informasjonen strider i mot hensynet til personvern og sikkerhet, som det vil gjre i overnevnte tilfeller. At Wikileaks lekker informasjon som setter liv i fare er ikke etisk riktig. Det har i flere tilfeller skjedd at hemmelighetsstemplede personer blir navngitt. Det setter livet i fare for dem, hvis de bor i et land uten ytringsfrihet og demokrati.

P den andre siden vil denne type informasjon svekke USAs militre styrker og troverdighet. Andre land vil se p USA som en stormakt med drlig militre forhold og kanskje et kynisk land. Omdmme til USA vil ogs minske betraktelig etter videoen ble lagt i offentlighetens lys.

Ulempene her er flere. For USA vil detaljert informasjon om deres angrep sette en stopper for krigfringen. Hvis ingenting kan vre hemmelig, vil det vre umulig for USA gjre hemmelige motangrep mot Irak og Afghanistan, hvis fiendene p forhnd vet om angrepet som kommer.

Samtidig er det viktig se p Wikileaks kildebruk. Kildene Wikileaks bruker kan i offentlighetenes yne bli sett p som usikre kilder. Vi kan skape oss et inntrykk av at Wikileaks ikke har en kritisk holdning til kilder. Bruker de flest mulig kilder for skape konflikter mellom stormakter? Eller bruker de troverdige kilder?

Dette sprsmlet kan vre vanskelig besvare, da kildene deres er anonyme. Nr kildene er anonyme kan man ikke vre 100 % sikker p at det kilden har sagt er korrekt. Wikileaks kan redigere og endre det kildene sier, slik at nr det nr offentlighetens lys kan saken bli vinklet ut i fra hvordan Wikileaks tolker den, og ikke hvordan kilden opplevde situasjonen. Derfor vil jeg si at Wikileaks i stor grad er avhengig av videoklipp som en dokumentasjon p sannheten.

Konklusjon

For konkludere vil flere se p Wikileaks som et nettsted som lekker informasjon for skape mediestormer og konflikter. For land der ytringsfriheten og demokratiet ikke er til stede vil informasjonen vre ndvendig for holde se oppdatert og danne egne meninger.

I flere tilfeller bryter Wikileaks etniske retningslinjer med informasjonen de lekker. Der de setter liv i fare. Sprsmlet om Wikileaks er med p skape demokratiseringen m derfor bli sett p fra to sider med kritisk vurdering, som jeg har prvd se p i denne oppgaven.

KILDELISTE

VG- helg skrevet av Erlend Ofte Arntsen sidetall: 28, 29 og 30 ( dato ikke oppgitt da dette er revet ut av avisen)

http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/-her-skyter-amerikanske-soldater-sivile-irakere-3175771.html( tv 2, skrevet av Synnve Gjerstad, publisert 05.04.2010, lest 14.11.1)

http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/-soldat-paagrepet-for-aa-ha-lekket-wikileaksvideo-3223625.html ( tv 2, skrevet av Lena Kleveland, 07.06.10, lest 13.11.11)

http://wikileaks.org/About.html ( deres egne nettside, lest 08.11.11)

http://no.wikipedia.org/wiki/WikiLeaks ( referert i teksten hvor jeg fant definisjonen av hva wikileaks var)

Wikileaks logoen fant jeg p: http://wikileaks.org/About.html

Resten av kildene jeg har brukt str i parentes i teksten der det er relevant.

Reklame analyse fra semester 1. NSB Reklame

Jeg valgte ta en nrmere titt p, og analysere ''jule'' reklamen til NSB. Under flger link med reklamefilmen fra nettsiden, youtube.

http://www.youtube.com/watch?v=q09TPZdsNkw

Frst og fremst vil si at reklamen ''handler'' om en togtur som skal flge deg hjem til julen i hyggelige omgivelser og som skal gi julestemning.

Reklamefilmen har en stoppeffekt nr man ser at personer ut vinduet p toget, spesielt ''hovedpersonen'' i filmen; mannen som sitter med skjerf innerst i vogntoget p hyre side. Omgivelsene er rolig, og man fr en flelse av at man kjrer gjennom uberrt natur, spesielt p slutten, hvor man ser store trr , mye sn og ingen hus eller mennesker.

Dette vil jeg si gir en stoppeffekt, i allefall for meg, siden jeg fr lyst til benytte meg av nsb for f julestemning og kjre rundt i fantastiske omgivelser. Sammenhengen mellom musikken som er rolig og harmonisk og omgivelsene bde p og utenfor toget gir en flese av at jeg har lyst til oppleve denne ''julestemningen ''og ''roligheten'' som mannen p toget gjr.

Mlgruppen for reklamefilmen vil jeg si er for folk som har lyst til ta et avbrekk fra en stressende hverdag ved oppleve disse fantastiske omgivelsene rundt toget. Det er viktig ogs nevne at mennesker som nsker vre miljbevisste ogs er en del av mlgruppen, siden NSB vil prve treffe disse type mennesker.

En annen mlgruppe kan ogs vre for de som ikke har bil hjemme, eller ikke er s glad i kjre. Denne reklamefilmen vil jeg si er kjnnsnytral, den er ikke spesielt rettet mot kvinner eller menn. Det er heller ingen spesiell alder denne er rettet mot, men kanskje spesielt mot studenter som nsker komme seg hjem til familien til jul og ikke har bil. Det er lite stemmebruk i filmen, i sfall er det stemmer og lyder vi ikke hrer, untatt en jente som sier : ja da pappa, ja da pappa, ja da pappa, denne stemmen er hrende, men har ''lite'' si for reklamen, bortsett fra at hun skal vre et eksempel p at vi mter ulike typer mennesker p toget, bde store og sm, jenter og gutter.

Det er den harmoniske julemusikken som er mest dominerende, som skal sette oss i skikkelig julestemning og harmoni.

Denne reklamefilmen har ingen form for et valg som m tas for skuespillerne eller oss potensielle kunder. Dette er frst og fremst en reklamefilm som skal vekke assosiasjoner om julen og en behagelig reise.

Reklamefilmen er god fordi det er tydelig hva NSB nsker selge og tilby. De nsker at folk skal kjpe togbillett for reise miljvennlig,f en behagelig reise og de tilbyr god service, med hyggelig bemanning, det er i allefall det vi tror vi kommer til f nr vi ser denne reklamefilmen. Den fr oss, i allefall meg til bli fristet til kjre tog, spesielt ved juletider.

Filmen oppgir ikke pris p NSBs tjenester, men det er nok mest fordi prisen kommer helt ann p hvor langt du vil reise,om du nsker hy komfort elle vanlig, og om du er student, barn, hunr, eller voksen. I denne reklamefilmen er ikke mlet heller oppgi pris og det hadde ikke passet inn med reklamens sammenheng. Det eneste vi fr vite i reklamefilmen , alts gjennom bilder er at de tilbyr god komfort, god service og at toget har alle passasjerer som alle er ''forskjellige''-noe som tyder p at toget er pent for alle typer mennesker.

Avslutningsvis vil jeg si at reklamen definitivt gjr at jeg vil huske reklamen deres, og se p NSB som gir en positiv reiseopplevelse, i forhold til hva jeg har tenkt om NSB tidligere. Reklamen er i mine yne vellykket, fordi den fr meg til ville kjre tog og oppleve den samme flelsen som passasjerene i reklamefilmen, noe som er hovedpoenget ved en reklamefilm.

Nr det gjelder budskapet i reklamefilmen, har de oppgitt at det er viktig at vi velger kjre miljvennlig, s dette er selvflgelig et av budskapene, et annet er julestemningen toget gir oss passasjerer. Virkemidlene som tas i bruk er store. Det frste vi ser er en ung mann som lper for rekke toget, omgivelsene han var i fr han kom p toget var masete og rotete, med en gang han kommer inn p toget forandres atmosfren til noe positivt. Dette er en sterk kontrast i forhold til forholdene utenfor toget. Fargebruken i reklamefilmen er godt gjennomtenkt, ved at det er brukt sterke og varme farger, men samtidig behagelige farger som skaper den harmoniske atmosfren. P utsiden er det skumringstid, med mye vilternatur, p denne mten fr jeg en ''vi-skal-vre-glad-vi-er-p-toget opplevelse. Et annet virkemiddel som er brukt er plassere forskjellige typer mennesker inn i reklamen, noe som gjr at reklamefilmen skal treffe flere enn de som ikke har bil eller nsker kjre kollektivt. Det er ogs viktig nevne at reklamen er preget av fornuftsknepet, ved at de vil f folk til tenke at det er fornuft kjre tog fordi da er du miljbevisst.

Jeg liker reklamen veldig godt fordi den fr meg i julestemning og jeg nsker kjre tog med en gang. Omgivelsene p toget er gode, med hyggelige medpassasjerer og service innstilte ansatte. Denne reklamefilmen gir meg en flelse av barnefilmen: Polarekspressen og flere Harry Potter filmer, ved at jeg fler jeg sitter i en drmmeverden, med perfekt utsyn over naturen med dyr og bygder med opptente julelys. Reklamefilmen gir meg ogs tanker om at jeg sitter inne i varme og trivelige omgivelser, mens ute er det kaldt og uberrt, jeg kan bare kjre forbi dette og nyte det!

Her er logoen til NSB, deres selskap som jeg analyserte reklamen til. Bildet hentet fra:http://www.kjokkenfesten.no/2010/02/01/kan-sosiale-medier-redde-nsb-tja/

Oppsummering sprsml - Medie historie

Kapittel 15: Fra annonseaviser til en moderne presse

  1. De frste avisene kom i 1763, den frste avisen var Norges Intelligenz-Seddeler, og var grunnlagt av schwach i Christiania.

  2. Ytringsfrihet er at man gjennom avisene hadde formell nrett til formidle meninger og komme med synspunkter rundt politiske sprsml uten bli straffet for dette.

  3. Adresseavisen, Norges Intelligenz Seddeler var de som kom utga de frste avisene i Norge. De kom p midten av 1700 tallet

  4. Offentlighet er en arena hvor mennekser kan mtes og diskutere saker som gjelder fellesskapet, og med mulighet for kunne kritisere myndighetene

  5. Pressen ble modernisert mot slutten av 1800 tallet fordi det kom forskjellige typer partipresser som spesialiserte seg p et bestemt politisk parti. Trykkningen av avisene fikk bedre kvalitet og forbedret seg. Rotasjonspresse kom p denne tiden, dette er en ny mte trykke aviser p. Profesjonalisering kom ogs, avisene fikk profesjonelle journalister og redaktrer. Begynte med bedre leselring p skolen og avisene ble populre=> folk ville flge med p hva som skjedde rundt seg og internasjonalt. Ble svrt populrt, begynte selge lesestoff overalt, p jernbanestasjoner etc.

  6. Partipresse er at politiske partier etablerte egne partiaviser. Disse avisene bidro til utviklingen av demokratiet i Norge i stor grad. Innholdet var om hva partiene sympatiserte med, og de fleste tilfeller var avisen p linje med partiet. => pvirke lesere til ha samme syn som deres parti. Ogs en sentral del av offentligheten.

Kapittel 16: 1900-1945 Nye massemedier film og radio

  1. Bakgrunnen for Kinoloven fra 1913 var fordi filmene var vgale. Loven skulle legge rammene for filmens utvikling i Norge. Et statlig organ skulle sensurere all film fr den ble vist offentlig. Kinoloven skulle beskytte barn og unge og skulle foreg etter moralske kriterier. Politisk innhold ble til en viss grad ogs sensurert.Konsekvensene for kinoloven var at pengene som filmene tjente inn gikk til kommunen i stedet for g til videre pruduksjon.

  2. Kringkastingningsloven bestemte at det var bare var NRK som fikk lov til drive kringkastning med radioblger i Norge. Dette forbudet varte helt frem til 1981, da ble det endelig pnet for private nrradioer.

  3. Det som kjennetegner Norske filmer i mellomkrigstiden er at de skulle vre morsomme og oppmuntrende fr folk i bedre humr p grunn av omstendighetene. De var ogs underholdene.

  4. Grunnen til at flere aviser ikke ble lagt ned i mellomkrigstiden var fordi at pressen brukte de som propoganda.

  5. Konsekvensene mediene fikk fra den tyske okkupaskonen var at tyskerne gjorde avisene tysker vennlige. Folk kunne ikke lenger stole p hva som stod i mediene, fordi sannheten ble sensurert, og tyskerne skrev bare til gode for seg selv. Dette er propaganda for f folket p sin side. Derfor kom det flere illegale aviser som oppfordret til mostand mot okkupasjonsmakten.

  6. Okkupasjonsmakten etablerte plakater med propaganda. De etablerte ogs lydfilmavisen med nyhetspropeganda. De plasserte store hytaleranlegg utendrs p kafeer ++ slik at de kunne formildle NRKs radiosendinger, taler og appeler og n ut til det norske publikumet.

Kapittel 17: 1945-1960 Medier i fellesskapets tjeneste

  1. Den norske presse utviklet seg etter andre verdenskrig p denne mten at det var et behov for gjenreisning etter krigen. Det kom bilder i avisene og pressefotografer ble en del av avisen. Det ble frre aviser, men opplaget av avisene steg. Det var vanskelig for avisene komme igang igjen etter krigen, siden de hadde blitt hardt rammet og noen nedlagt. De fleste avisene var fortsatt knyttet til et politisk parti. Det kom ogs blader p denne tiden, rettet mot bestemte grupper, da spesielt husmdre. Som ''Alle kvinners blad''. Tegne serier kom ogs og ble tatt med i avisene.

  2. Radio og kino var de mediene som hadde sin storhetstid p 1950 tallet. Radioen ble utviklet kom med musikk, barnesendinger, nyheter, foredrag, radioteater osv. Filmene var komedier og om okkupasjonsdramaer.

  3. Det som kjenntegner filmproduksjon i etterkrigstiden er at okkupasjonsdramer stod sentralt. Bde spillefilmer og dokumentarer. Komedier stod ogs svrt sentralt de skulle muntre opp folket og husmorfilmene. De tok ofte i bruk tekniske apperater i filmene som vaskemaskin, bil, stvsuger. De problematiserte at kvinner skulle vre husmdre og menn tjene penger. De ble ogs laget barnefilmer, Ivo Caprino med dukketeater, Veslefikk med fela.

Kapittel 18: 1960-1980 Fjernsynet utfordrer de andre mediene

  1. Nrk startet med faste tv-sendinger i 1960.

  2. Radioen tilpasset seg tven ved at de endret sendingstiden, tv fikk dominere om kvelden, radio ble en sekundraktivitet. Folk hrte p utlandsk radio ; Radio Lux. Reiseradioen kom i tillegg.

  3. Pressen ble pvirket av fjernsynet p den mten at flere s p tv, enn lese aviser. Derfor mtte de tilpasse seg tven. De gjorde avisene mer attraktive gikk over til tabliodformat. Offsetteknikken ga bedre trykkekvalitet og gjengivelse av bildene. De trykket ogs program om tven, og tv programmer. Tv kjendiser ble skrevet om i pressen, som interesserte publikum. Flere valgte tv framfor lese avis.

  4. Tven gjorde utviklingen av offentligheten p den mten at det skapte strre troverdighet hos folket, de fikk se hva som skjedde, i stedet for lese om det. Hadde ogs en egen pvirkningskraft hos folket. Politske sprsml ble drftet p tven noe som gjorde at folk flte de fikk vre med i diskusjonen av politikk, og se avgjrelser som ble tatt, flte seg mer av et fellesskap.

  5. Bndene mellom de politiske partiene og pressen ble svakere fordi presse var i endring og de politiske bndene ble svakere. Det ble ogs frre partiaviser.

Kapittel 19: 1980-2000 Monopolopplsning og nye aktrer

  1. Mediepolitikk er den politiske tilpasningen av mediene. De er knyttet til hver enkelt nasjon og m flge lovene og retningslinjene i de ulike landene den tar del i. Mediepolitikk gr ut p forskjellige ting i ulike land. Gr ut p bevare demokratiet og ytringsfriheten for sikre folks tilgang til informasjon og dermed ogs bevare samfunnsstrukturen.

  2. Da NRK monopolet ble begrenset i 1981, var det RadiOrakel som fikk drive virksomhet. Det ble lov til drive nrradioer, lokaltv og viderefortellinger av internasjonale satellittsendinger.

  3. Kommersialisering er det at markedet fr styre. Det gjorde slik at innholdet i de norske mediene endret seg. Underholdning og lettere stoff fikk strre plass. Tv3 var den frste kommersielle Tv kanalen som fr mye penger for reklamen sin.

  4. Duopol er et system hvor statlig og kommersielt fjernsyn drives side om side, og hvor begge er monopol for egen virksomhet.Det er ogs et marked der hvor det finnes to aktrer. I kringkastingningssammenheng bruker vi bekrepet om konkurransen mellom to kringkastingningssystemer.

  5. Eierkonsentrasjon er at noen fr kontroll av mye av avismarkedet. Det er ogs at en eller flere f eiergrupperinger fr konomisk kontroll over en strre del av medietilbudet.

Kapittel 20: Digitale medier og globale perspektiver

  1. De frste norske avisene som kom med nettutgave var i 1995. De merket likevell ikke mye av salget fr i 2005 da VG og dagbladt fikk store fall i opplaget.

  2. Satelitt tv gir mange tilgang til flge sendinger p eget sprk og internett pner for holde kontakt med andre fra samme kulturfellesskapet p tross av geografiske avstander.

Bildet viser frste tv-sending i Norge. Bildet hentet fra:http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=259225

Dette skal vise hvor stor forskjell det er fra gammel teknologi, til ny teknologi. Denne stasjonere pcen er et eksempel p ny teknologi innenfor data. Teknologi som dette er med p skape 2000++ til egen mediehistorie. Bildet hentet fra:http://www.gearlive.com/news/article/q208-apple-updates-the-imac-line-speedier-processors/

LISE

Viljens Triumf

I dag i timen( mandag) s vi noen deler av en film kalt ''Viljens Triumf''. Det er en tysk propaganda/dokumentarfilm fra 1935. Leni Riefenstahl er ressisren av filmen og laget filmen p oppdrag fra Hitler. I filmen blir Hitler fremstilt som en snill mann, og en helt, som folket ser svrt opp til. Derfor kan dette tyde p at dette er mer en propaganda film enn en dokumentar film.

Filmen begynner med at vi ser Hitler sitter i et fly p vei til ankomme Nrnberg. Fly p denne tiden var bare for de rikeste og var ikke veldig vanlig. Siden han kjrer fly, kan dette skape assisasjoner til Gud, noe som viser hvordan folket s p Hitler. Dette er p en mte et virkemiddel som fr Hitler til vre annerledes og mer hytidlig enn de andre. Dette viser ogs at verden hadde kommet i gang med en mer teknologisk hverdag, selvom fly ikke var hverdagskost. Filmen skildrer ogs det tyske nazistpartiet NSDAP.



Filmen har flere virkemidler nr det kommer til anvending av filmkamera. I Starten av filmen ser vi Hitler str i en pen bil blant store folkemasser. De hyller ham og sier: Heil Hitler! Han blir sett p som svrt populr mann blant folket, ode ser tydelig opp til han. Jeg mener at denne filmen er en propaganda film, av flere rsaker. Hitler blir visst som en heltemodig person, og det vises bare positive ting om han, og intet negativt skildres. I en dokumentarfilm hadde vi sett forskjellige menneskers holdninger og oppfatninger av Hitler, men i ''Viljens Triumf'', er det kun det positive som fr visst seg. Andre rsaker jeg mener er viktige, er at vi ser tydelige tegn og symboler gjennom filmen som Hakekorset etc og Heil Hitler tegn, noe som i filmen skildres som noe positivt, nr alle viser feks. Heil Hitler tegnet, skaper dette et fellesskap mellom tyskerne som en nasjon, de er meget stolt av, i tillegg til en heltemodig frer.



Jeg la merke til at i starten av filmen hvor Hitler str i bilen, er han ved flere tilfeller filmet i froskeperspektiv, noe som fr oss til se hvor stor og mektig han er, og hvordan vi mennesker s ''opp'' til han, mens folkemassene som hyller Hitler blir flere ganger filmet i fugleperspektiv, noe som gir unntrykk av at folket er underdanig i forhold til den mektige, og store Hitler.



Musikken er en viktig del av denne filmen. Musikken i begynnelsen gjr hele steminingen mer hytidelig, og pompst, ved at det er voldsom musikk, som igjen gjenspeiler seg i den voldsomme folkemassen i en hytidelig ''setting''. Musikken er p flere mter med p gjre filmen/ stemningen nasjonalistisk/ nasjonalromantiske flelser ved stryke deres nasjonalistiske flelser for Tyskland og deres leder. Musikken viser tydelig at de er tyske, og de spiller tradisjonell tysk folkemusikk gjentatte ganger, dette skaper et fellesskap for tyskerne, som jobber mot samme ml, med en heltemodig leder i spissen.

Filmen brer i tillegg preg p Marsj musikk, dette gjr det tyske folket samlet som en nasjon om n det samme mlet. Marsj musikken kommer ogs inn, nr det er noe freren nsker folket skal utfre.

Her er et bilde fra filmen: ''Viljens Triumf''. Her ser vi de store folkemassene og tegnene og symbolene, som Heil Hitler og hakekorset, som er sterke symboler i filmen. Bildet hentet fra:http://dorentinasblogg.blogspot.com/2009/05/viljens-triumf.html

LISE

Selvstendig innlevering

Dette er ndsverksloven:

1 Med ndsverk forstes i denne lov litterre, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmte og uttrykksform som skrifter av alle slag, muntlige foredrag, sceneverk, s vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hrespill, musikkverk med eller uten tekst, filmverk, fotografisk verk, malerier, tegninger, grafikk, billedkunst, skulpturer av alle slag, bygningskunst, s vel tegninger og modeller som selve byggverket, billedvev og gjenstander av kunsthndverk og kunstindustri, s vel forbildet som selve verket. Andre ting er Kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art, datamaskinprogrammer, oversettelser og bearbeidelser av verk som nevnt foran.


2. Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til rde over ndsverket ved fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved gjre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.
Som fremstilling av eksemplar regnes ogs overfring til innretning som kan gjengi verket.
Verket gjres tilgjengelig for allmennheten nr
- eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utln eller p annen mte spres til allmennheten,
- eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler, eller
- verket fremfres offentlig.
Som offentlig fremfring regnes ogs kringkasting eller annen overfring i trd eller trdlst til allmennheten, herunder nr verket til verket. stilles til rdighet p en slik mte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang


b. G til PP om opphavsrett som ligger i mappen ?Digitale medier?. Les gjennom den og svar p oppgavene:
- Hva var skalt piratkopiering i begynnelsen?
- Hva er en ?bootleg??


Bootleg blir ofte bare kalt boot. Det er et uoffisielt musikkalbum eller film som ikke egentlig er ment for offentligheten. Musikkalbumet eller filmen er ikke godkjent av artisten(e). Fr tok man opp konserter p kassetter og gav de til hverandre.

Nr deler man musikkfiler p nettet.


Hvem rammes av det store fildelingsproblemet i musikkbransjen?
Det store fildelingsproblemet rammes av studiomusikere. Mange av disse studiomusikerene lever av musikken sin, men hvis de blir delt p nett gratis, fler folk ikke for bruke penger p kjpe p CD ogs.

Hvilke verk regnes for ha skalt ?verkshyde? og dermed vre beskyttet av ndsverksloven?
Den som skaper et ndsverk har opphavsrett til verket, og denne oppstr automatisk idet verket blir skapt, uavhengig av formaliteter.

Hva fikk Apple til endre praksis for salg av sanger p Itunes (2007)?


Apple endret praksis for salg av sanger p Itunes i 2007 fordi forbrukerrdet i Norge pklaget at sangene og fikk medhold av forbrukeromrdet. Fr 2007 var sangene solgt p itunes begrenset ved at de kunne avspilles p max 5datamaskiner og ipoder fra Apple.
- Let fram ulike meninger om fildeling. Vis hvilke kilder du brukte.
http://www.datakis.net/blogg/archives/45

Reklameprosjekt- Rema 1000

I desember hadde vi reklamefilmprosjekt, jeg var p gruppe med Henriette, Julie og Jrgen. Vi lagde en reklamefilm om Rema 1000. Under er linken til vr film: http://www.youtube.com/watch?v=X9CCT9YIhS0

Sosiale medier- positivt eller negativt?

Sosiale medier-postivt eller negativt?

Frst og fremst er sosiale medier kommunikasjon mellom 2 eller flere personer over Internett. I denne forbindelse finnes det flere positive og negative sider rundt dette ganske s nye ''fenomenet''. Jeg skal ta for meg de positive og de negative sidene og konkludere.

Sosiale medier har pnet en helt ny verden for kommunikasjon. Mennesker kan kontakte hverandre og kommunisere over nettet, som blant annet, skype, msn, facebook, twitter osv. P disse forskjellige nettsidene kan man kommunisere med venner og ukjente.

Disse sidene er ypperlige hvis man nsker ha kontakt med gamle venner eller fortsette holde kontakten med klassevenninner.

Det er mange positive sider ved sosiale medier, som blant annet at man p flere store nettsider, eksempelvis, www.vg.no, her str det om nyhetssaker. Nederst p siden er det ofte et kommentarfelt som er pent for kommentarer fra alle typer mennesker.

Her kan vi ytre vre synspunkter rundt en sak, og se andres meninger rundt den samme saken. Sosiale medier har pnet en ny verden ved at vi kan bli mer pne rundt nyhetssaker, vi kan interessere oss rundt miljsprsml og kan lett sende enn e-post til en venninne eller sjefen. Med sosiale medier blir overfringen av kommunikasjon gjort fortere, enn det gammeldags ''brev til brev'' metoden.

Flere andre postive sider ved sosiale medier er at flere flere finner kjrligheten med den meget spesielle men ''moderne'' metoden, alts over internett sider som, www.match.com. Her finner omkring 40 mennesker kjrligheten hver dag. Det er fantastisk at sosiale medier er med p hjelpe mennesker finne kjrligheten. Slike sider som www.match.com, er gode sider for mennesker som ikke liker/ eller synes det er vanskelig komme i kontakt med mennesker ansikt til ansikt, eller de som har for liten tid til date.

Med sosiale medier er sosial kontakt i en hektisk hverdag mye enklere. En annen stor viktig ting som er positivt for sosiale medier er at kunnskap og erfaringer over nett blir overfrt til andre. Kunnskap kan vre feks. Lrestoff, hvis en elev sliter med hva en skal skrive i en innlevering, kan vedkommende ske p nettet, og finner garantert noe lrestoff p nettet.

For bedrifter er ogs sosiale medier en stor og viktig del, via sosiale medier kan de markedsfre sitt produkt eller tjeneste over nettet, uten at det vil koste en formue. Bedriftene kan ha egne oppdaterte hjemmesider med masse informasjon om deres produkter og tjenester.

Noen bedrifter som flittig benytter seg av sosiale medier for markedsfring er : www.netcom.com, www.telenor.no, www.tele2.no. P deres sider kan potensielle kunder ogs bestille deres produkt / tjeneste i stedet for ringe eller mte opp i deres butikker.

Dette blir en enkelere mte for bde kunden og bedriften i seg selv.

Sosiale medier pner ogs drer for nye kjendiser. Kjendiser som ,voe, er et godt eksempel. Hun startet en blogg der hun skrev om seg selv, sminke og klr. Flere leste hennes blogg og pga. Sosiale medier fikk flere og flere med seg hennes blogg, bloggen ble kjempepopulr og hadde flere lesere enn store nettsider som www.vg.no. For Voe har sosiale medier hjulpet henne til formidle hennes budskaper og ftt henne kjent. Pga. Bloggen har hun tjent masse penger og ftt muligheten til synge p vg-lista og ftt gratis turer til utlandet.

Nr vi snakker om blogging er lett se at sosiale medier pner for at vi kan inn informasjon om oss selv, legge ut bilder osv.

Ved denne setningen kommer jeg til flere negative ting om sosiale medier.

Ved legge ut s mye om seg selv blir man ikke lenger en ''anonym person''.

Selv om du har lagt ut informasjon som egentlig er ment for de nrmeste vennene dine, har alle som er inne p nettsiden du har utgitt deg selv p, tilgang til informasjon om deg.

Bildene du legger ut, kan fremmede personer, lagre p sin pc, og bruke i forskjellige sammenhenger, uten ditt samtykke.

I Norge har vi en side som heter : www.slettmeg.no , siden er en type rdgiving for du som fler at du har blitt krenket p nettet eller at du har opprettet en facebook profil, du nsker slette, vil nettsiden gjre dette for deg. Som nevnt er det ikke sikkert alt du har lagt ut blir slettet, hvis andre har lagret bilder eller informasjonen om deg p sin datamaskin.

Sosiale medier pner ogs for mobbing over nett, krenkelser og diskriminering.

P nettet er all denne type ferdsel lettere beg, fordi man kan oppgi falskt navn eller vre fullstendig anonym ved bemerkninger over nett. Dessverre, er det mange barn som ikke praktiserer nettvett nr de benytter seg av sosiale medier.

Dette kan fre til forskjellige type ting, blant annet at barn ikke vet om ting de kan legge ut, og ting de absolutt ikke br legge ut p nettet. I flere tilfeller har det kommet opp at barn i tidlig tenrene, har lagt ut bilder av seg avkledd eller i bikini.

P slike nettsider der tenringene legger ut denne type bilder er det ofte kommentarfelt der alle typer mennesker kan kommentere utseende ditt. Flere barn merker bli mobbet og krenket over Internett, av mennesker som er anonyme. Dette er en negativ side ved sosiale medier.

Sosiale medier kan ogs pvirke oss, blant annet at vi fr reklame flere steder enn p tv og i postkassen, men vi fr det n ogs over nettet. Bloggere kan anbefale produkter vi bare m prve og siden vi ser hvor pene bloggerne er, har vi lyst til prve det selv ogs. I det siste har det vrt mye diskusjon over nett angende plastikk operasjon, flere og flere er villige til legge seg under kniven for bli vakrere, p slike nettsider kan man bli pvirket til gjre det samme! De sosiale mediene har pnet for diskusjon rundt temaer man egentlig ikke vil ta opp. Nr noen har tenkt p ta plastikk operasjon og ser andre har gjort det over nett, og forteller hvor fornyde de er , nsker de kanskje gjre det samme.

Avslutningsvis vil jeg si at det er viktig at alle tar en titt p nettvett regelen, fr man benytter seg av sosiale medier, det er ikke bare snille mennesker bak pc-skjermene! Vi m behandle hverandre godt over sosiale medier og ikke misbruke vr makt. Jeg synes ogs det er viktig at barn lrer om pc bruk tidlig p skolen, slik at de vet hva som er akseptabelt legge ut p nett, og hva som ikke er akseptabelt!

Kilder

www.slettmeg.no

www.netcom.com

www.telenor.no

http://no.wikipedia.org/wiki/Sosiale_medier

Sosiale medier- Hva er positivt og negativt ?

Negative sider ved sosiale medier

Positive sider ved sosiale medier

-Ting fjernes ikke fra nettet, hvis du angrer p noe du har lagt ut, fjernes det ikke

-Feks. Facebook eier alt det personlige du legger ut p deres nettside. Facebook kan bruke dine bilder i forskjellige sammenhenger

-kan ta kontakt med venner og holde kontakt.

-Kommentarfelter p nettsider som www.vg.no, man kan ytre sine meninger og se andres meninger p en og samme nyhetssak.

-Finne kjligheten p nettet, sosial kontakt er mye strre

-Tilgang p kunnskap er mer pent og tilgjengelig

Samme bilde- 2 forskjellige versjoner

Her har jeg redigert to bilder, et i svart-hvitt med ekstra skygge, og gjort noen elementer, slik som skjorten min lysere, og p bildet to, har jeg gjort det brunere, og ogs gjort skjorten min hvitere. Begge bildene er ogs beskjrt, da orginal bildet viste mere av huset i bakgrunnen

xoxo Lise



Bilde analyse av ''Prevensjon p russisk''

Bildeanalyse av bildet: ''Prevensjon p russisk''



Vedkommende p bildet ser vi har nettopp utfrt en abort. Kvinnen fr hjelp av en sykepleier til komme seg ned fra gynekolog stolen. Rommet ser skummelt ut, med gamle verkty. Pasienten i bildet ser sliten og virker litt utilpass i situasjonen, ved at hun prver dekke seg til mest mulig, hun har p seg sokker og toppen, men selve underlivet klarer hun ikke skjule, annet enn at hun holder seg p skrittet.

Kamera vinklingen i dette bildet er normal perspektiv, hvor vi fr se ansikts uttrykket til sykepleieren og til pasientene. Det virker som at kameraet prver ta bilde av henne, men hun viker seg fra kameraet og ser ned i bakken, noe som kan symbolisere hennes srbarhet.

Magen, bryst og underliv er belyst, noe som jeg tror er bevisst fra fotografens bilde, ved at dette gir liv til barnet, med underlivet fder man et barn, brystet gir barnet nring. Ved belyse disse omrdene, viser at ekstra godt at hun har mistet dette.

Virkemidler i bildet er mange, spesielt la jeg merke til at bildet var i sort-hvitt, noe som kan symbolisere den sinnstemningen som er p bildet, som er veldig dyster, og p en mte sort-hvit med at det er stor forskjell mellom liv og dd. Kvinnen ser fortvilet og redd ut ved at hun henger med hode nedover mot bakken, og ser ut som at hun har det vondt. I

bildet forekommer det ogs sty, siden det er s mye i bakgrunnen av bildet, der vi ser andre sykepleiere p andre siden av rommet. Konnotasjonen i bildet er tittelen og gir konnotasjoner til abort, og en gynekolog benk som gir konnotasjoner til noe med underlivet gjre og i dette tilfellet en abort.

xoxo Lise

Les mer i arkivet November 2011 Mai 2011 Januar 2011
hits