WIKILEAKS-Er det etisk korrekt å lekke sensitiv informasjon og bringe det frem i offentlighetens lys? Eller styrker det demokrat

 

 

WIKILEAKS-Er det etisk korrekt å lekke sensitiv informasjon og bringe det frem i offentlighetens lys? Eller styrker det demokratiet?

 

 

 

Wikileaks blir definert av Wikipedia som: ??et varsler- nettsted som publiserer lekkede dokumenter fra styresmakter og andre organisasjoner, der kildene er anonyme??(Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/WikiLeaks) Wikileaks har gjentatte ganger lekket sensitiv informasjon til pressen. Noen av de titusen sakene de har lekket er publiseringen av ambassadetelegrammer og dokumenter om Afghanistankrigen.  For å se om Wikileaks bryter etiske retningslinjer innenfor demokrati, må jeg se på sammenhengen mellom ytringsfriheten samt se Wikileaks bruk av anonyme kilder. Jeg skal prøve å komme med en konklusjon med denne problemstillingen: ??Er det etisk korrekt å lekke sensitiv informasjon og bringe det frem i offentlighetens lys? Eller stryker det demokratiet???

 

 

 

Generell  fakta

 

Wikileaks er et nettsted som ble opprettet i 2006 av en rekke uidentifiserte personer som ønsker ytringsfrihet. De som lekker viktige dokumenter til nettstedet er personer som blir anonymisert.

 

Grunnleggerne av Wikileaks har opprettet tusenvis av servere verden rundt, som gjør det mulig for anonyme personer å utlevere informasjon til Wikileaks døgnet rundt.                                                        Med denne serveren er det samtidig ikke mulig for andre enn Wikileaks å få tilgang til den anonyme informasjonen. Dette gir Wikileaks en sikkerhet på at de lekker informasjonen først.                                I tillegg er serveren en sikkerhet på at ingen utenifra kan gjøre ?angrep? mot nettstedet.

 

Nettstedet lekker en rekke sensitiv informasjon som er hemmelighetsstemplet. Mye av informasjonen blir sett på som stor offentlig interesse, spesielt dokumenter om ambassadetelegrammer og publisering av dokumenter om Afghanistankrigen.                       Oppretterne av nettstedet, samt anonyme henvendelser om hemmelighetsstemplete dokumenter har en sterk ide om at alle mennesker har rett på et åpent og fri medie.                                                    Derfor ser de på all informasjon som viktig informasjon som politikk, samfunn og krig. Viktigheten av et åpent demokratisk samfunn, der alle er vell informert står tydelig sterkt her.

 

For at Wikileaks skal fremstå som et seriøst medium, er det gitt at informasjonen de sitter på, blir gitt til store aviser. De har samarbeidet tett med den britiske avisen ??The Guardigan?? og den amerikanske avisen ??The New York Times??.  

 

At nettstedet gir ut denne type sensitiv informasjon har en stor betydning for større bedrifter og stormakter å svekke deres omdømme og troverdighet. Jeg skal se nærmere på dette.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lekkasje for sensitiv informasjon

 

Publiseringen av USAs diplomatmeldinger i 2010 er et godt eksempel på sensitiv informasjon Wikileaks har lekket.  Wikileaks lekket 251 287 ambassadetelegrammer fra USA.  Dette er en sak som vekte stor oppsikt. Wikileaks ble sterkt kritisert fordi de ikke fjernet navn på dokumentene. Alle navnene er ute i offentligheten, til tross for strenge retningslinjer om navn beskyttelse.                    

 

 I VG fikk denne saken stor prioritet, og det ble sagt at denne ?lekkasjen? var ??Intet mindre enn et masseødeleggelsesvåpen mot amerikansk diplomati??( VG-helg, side 28-30, av Erlend Ofte Arntsen).  Jeg tolker dette som at det var svært ødeleggende og har en enorm påvirkning på USA, fordi frykten vil spre seg blant kilder som tidligere har snakket med amerikanske diplomater.                                      De Amerikanske myndighetene fortvilte og utenriksministeren Hillary Clinton stod frem og sa at det var ??et angrep på USAs utenrikspolitikk og partnerskap som sikrer global sikkerhet og økonomisk vekst. I tillegg vil det sette vårt folk i fare??.  At denne type hemmelighetsstemplet materiale setter folket i fare kan forklares ut ifra uforsiktighet fra Wikileaks side. Ved å navn sette personer, settes disse i fare for å bli skadet, arrestert eller i verstefall drept  av land som ikke har demokrati som styreform.  

 

Her ser vi at det er tydelig ikke alt offentligheten trenger å vite, spesielt ikke da dette kan skade enkeltpersoner. Stormakten USA var fortvilet og mente at dette på ingen måte kunne være med på å forbedre et demokratisk samfunn. På den andre siden mener Wikileaks at det ikke finnes noe demokrati, hvis man ikke har fullstendig fri presse. Folket har krav på å få vite- uansett!                                        Wikileaks viser tydelige sine idealer om en fri presse med åpenhet og et rettferdig samfunn.  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Wikileaks og offentliggjøringen av videoopptak i Irak og publiseringen av krigslogger

 

Wikileaks ga ut en video knyttet til krigen i Irak i 2007. Videoen omhandlet et angrep som ble gjort av USAs militærstyrker. Opptakene ble gjort i et helikopter der flere sivile ble drept av militærstyrken. Videoen vekket stor allmenn interesse. Mannen som stod bak videosnutten og sendte dette til Wikileaks var soldaten Bradley Manning som nå sitter fengslet.                                                              Dette var også Wikileaks gjennombrudd da dette kom ut til offentligheten i april 2010. Etter den enorme lekkasjen ble Wikileaks beskyldt for å sette liv i fare.  

 

 

 

I tillegg er saken knyttet til publiseringen av dokumenter knyttet til Afghanistankrigen i 2010 relevant.                                                                                                                                                                  Wikileaks lekket nærmere 100 000 dokumenter om krigen til avisene ??The Guardian??,??The New York Times?? og ??Der Spiegel??. Avsløringene rundt den omfattende krigen skapte  en mediestorm rundt Wikileaks og deres ?ødeleggelser? rundt USAs hemmelighetsstemplede krigføringer.  Leserne fikk vite detaljert innblikk i krigen og planleggingen rundt angrep.  Her vil jeg gå nærmere inn på om det er etisk riktig at offentligheten skal få et bredt innblikk.

 

 

 

På den ene siden er dette positivt fordi offentligheten for et innblikk i krigene og,  mennesket for en sterk tro på et åpent og fritt demokrati.  Som nevnt tidligere i denne oppgaven er det flere land som ikke har et slikt demokratisk styreform. Burma og Kina er eksempler på dette.                                            I Kina sensureres denne type informasjon fordi det de vil beholde sin autoritet samt holde informasjon om militære hemmelig for omverden. I Burma er offentlig filming ikke tiltatt.

 

I disse landene vil Wikileaks informasjon nødvendig, for at de skal holde seg oppdatert og  få et innblikk i åpnere samfunn og et demokrati.

 

Andre fordeler er at folk kan danne egne meninger rundt USA som stormakt. Folk vil mest sannsynlig få et annet utgangspunkt for stormakten USA og kanskje se på de som et ?korrupt? land som dreper sivile.  For USA- fiendtlige land vil de få en bekreftelse på fordommene.    

 

 En annen viktig faktor er om folk har rett til å vite alt. Det vil jeg si at man til en viss grad har. Menneskeheten har til en viss grad krav på å få vite hva som skjer i verden, men ikke hvis informasjonen strider i mot hensynet til personvern og sikkerhet, som det vil gjøre i overnevnte tilfeller.  At Wikileaks lekker informasjon som setter liv i fare er ikke etisk riktig. Det har i flere tilfeller skjedd at hemmelighetsstemplede personer blir navngitt. Det setter livet i fare for dem, hvis de bor i et land uten ytringsfrihet og demokrati.  

 

                          

 

På den andre siden vil denne type informasjon svekke USAs militære styrker og troverdighet. Andre land vil se på USA som en stormakt med dårlig militære forhold og kanskje et kynisk land. Omdømme til USA vil også minske betraktelig etter videoen ble lagt i offentlighetens lys.

 

Ulempene her er flere. For USA vil detaljert informasjon om deres angrep sette en stopper for krigføringen.  Hvis ingenting kan være hemmelig, vil det være umulig for USA å gjøre hemmelige motangrep mot Irak og Afghanistan, hvis fiendene på forhånd vet om angrepet som kommer. 

 

Samtidig er det viktig å se på Wikileaks kildebruk.  Kildene Wikileaks bruker kan i offentlighetenes øyne bli sett på som usikre kilder. Vi kan skape oss et inntrykk av at Wikileaks ikke har en kritisk holdning til kilder.  Bruker de flest mulig kilder for å skape konflikter mellom stormakter? Eller bruker de troverdige kilder?  

 

Dette spørsmålet kan være vanskelig å besvare, da kildene deres er anonyme. Når kildene er anonyme kan man ikke være 100 % sikker på at det kilden har sagt er korrekt.  Wikileaks kan redigere og endre det kildene sier, slik at når det når offentlighetens lys kan saken bli vinklet ut i fra hvordan Wikileaks tolker den, og ikke hvordan kilden opplevde situasjonen. Derfor vil jeg si at Wikileaks i stor grad er avhengig av videoklipp som en dokumentasjon på sannheten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Konklusjon

 

For å konkludere vil flere se på Wikileaks som et nettsted som lekker informasjon for å skape mediestormer og konflikter.  For land der ytringsfriheten og demokratiet ikke er til stede vil informasjonen være nødvendig for å holde se oppdatert og danne egne meninger.

 

I flere tilfeller bryter Wikileaks etniske retningslinjer med informasjonen de lekker. Der de setter liv i fare.  Spørsmålet om Wikileaks er med på å skape demokratiseringen må derfor bli sett på fra to sider med kritisk vurdering, som jeg har prøvd å se på i denne oppgaven.

 

KILDELISTE

VG- helg skrevet av Erlend Ofte Arntsen sidetall: 28, 29 og 30 ( dato ikke oppgitt da dette er revet ut av avisen)

http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/-her-skyter-amerikanske-soldater-sivile-irakere-3175771.html( tv 2, skrevet av Synnøve Gjerstad, publisert 05.04.2010, lest 14.11.1)

http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/-soldat-paagrepet-for-aa-ha-lekket-wikileaksvideo-3223625.html ( tv 2, skrevet av Lena Kleveland, 07.06.10, lest 13.11.11)

http://wikileaks.org/About.html ( deres egne nettside, lest 08.11.11)

http://no.wikipedia.org/wiki/WikiLeaks ( referert i teksten hvor jeg fant definisjonen av hva wikileaks var)

Wikileaks logoen fant jeg på: http://wikileaks.org/About.html

 

Resten av kildene jeg har brukt står i parentes i teksten der det er relevant. 

 

 

 

Reklame analyse fra semester 1. NSB Reklame

Jeg valgte å ta en nærmere titt på, og analysere ''jule'' reklamen til NSB. Under følger link med reklamefilmen fra nettsiden, youtube.

http://www.youtube.com/watch?v=q09TPZdsNkw

 

 

 

 

Først og fremst vil si at reklamen ''handler'' om en togtur som skal følge deg hjem til julen i hyggelige omgivelser og som skal gi julestemning.

 

Reklamefilmen har en stoppeffekt når man ser at personer ut vinduet på toget, spesielt ''hovedpersonen'' i filmen; mannen som sitter med skjerf innerst i vogntoget på høyre side. Omgivelsene er rolig, og man får en følelse av at man kjører gjennom uberørt natur, spesielt på slutten, hvor man ser store trær , mye snø og ingen hus eller mennesker.

Dette vil jeg si gir en stoppeffekt, i allefall for meg, siden jeg får lyst til å benytte meg av nsb for å få julestemning og kjøre rundt i fantastiske omgivelser. Sammenhengen mellom musikken som er rolig og harmonisk og omgivelsene både på og utenfor toget gir en følese av at jeg har lyst til å oppleve denne ''julestemningen ''og ''roligheten'' som mannen på toget gjør.

Målgruppen for reklamefilmen vil jeg si er for folk som har lyst til å ta et avbrekk fra en stressende hverdag ved å oppleve disse fantastiske omgivelsene rundt toget. Det er viktig å også nevne at mennesker som ønsker å være miljøbevisste også er en del av målgruppen, siden NSB vil prøve å treffe disse type mennesker.

En annen målgruppe kan også være for de som ikke har bil hjemme, eller ikke er så glad i å kjøre. Denne reklamefilmen vil jeg si er kjønnsnøytral, den er ikke spesielt rettet mot kvinner eller menn. Det er heller ingen spesiell alder denne er rettet mot, men kanskje spesielt mot studenter som ønsker å komme seg hjem til familien til jul og ikke har bil. Det er lite stemmebruk i filmen, i såfall er det stemmer og lyder vi ikke hører, untatt en jente som sier : ja da pappa, ja da pappa, ja da pappa, denne stemmen er hørende, men har ''lite'' å si for reklamen, bortsett fra at hun skal være et eksempel på at vi møter ulike typer mennesker på toget, både store og små, jenter og gutter.

Det er den harmoniske julemusikken som er mest dominerende, som skal sette oss i skikkelig julestemning og harmoni.

 

Denne reklamefilmen har ingen form for et valg som må tas for skuespillerne eller oss potensielle kunder. Dette er først og fremst en reklamefilm som skal vekke assosiasjoner om julen og en behagelig reise.

Reklamefilmen er god fordi det er tydelig hva NSB ønsker å selge og tilby. De ønsker at folk skal kjøpe togbillett for å reise miljøvennlig,få en behagelig reise og de tilbyr god service, med hyggelig bemanning, det er i allefall det vi tror vi kommer til å få når vi ser denne reklamefilmen. Den får oss, i allefall meg til å bli fristet til å kjøre tog, spesielt ved juletider.

 

Filmen oppgir ikke pris på NSBs tjenester, men det er nok mest fordi prisen kommer helt ann på hvor langt du vil reise,om du ønsker høy komfort elle vanlig, og om du er student, barn, hunør, eller voksen. I denne reklamefilmen er ikke målet heller å oppgi pris og det hadde ikke passet inn med reklamens sammenheng. Det eneste vi får vite i reklamefilmen , altså gjennom bilder er at de tilbyr god komfort, god service og at toget har alle passasjerer som alle er ''forskjellige''-noe som tyder på at toget er åpent for alle typer mennesker.

 

 

Avslutningsvis vil jeg si at reklamen definitivt gjør at jeg vil huske reklamen deres, og se på NSB som gir en positiv reiseopplevelse, i forhold til hva jeg har tenkt om NSB tidligere. Reklamen er i mine øyne vellykket, fordi den får meg til å ville kjøre tog og oppleve den samme følelsen som passasjerene i reklamefilmen, noe som er hovedpoenget ved en reklamefilm.

 

Når det gjelder budskapet i reklamefilmen, har de oppgitt at det er viktig at vi velger å kjøre miljøvennlig, så dette er selvfølgelig et av budskapene, et annet er julestemningen toget gir oss passasjerer. Virkemidlene som tas i bruk er store. Det første vi ser er en ung mann som løper for å rekke toget, omgivelsene han var i før han kom på toget var masete og rotete, med en gang han kommer inn på toget forandres atmosfæren til noe positivt. Dette er en sterk kontrast i forhold til forholdene utenfor toget. Fargebruken i reklamefilmen er godt gjennomtenkt, ved at det er brukt sterke og varme farger, men samtidig behagelige farger som skaper den harmoniske atmosfæren. På utsiden er det skumringstid, med mye vilternatur, på denne måten får jeg en ''vi-skal-være-glad-vi-er-på-toget opplevelse. Et annet virkemiddel som er brukt er å plassere forskjellige typer mennesker inn i reklamen, noe som gjør at reklamefilmen skal treffe flere enn de som ikke har bil eller ønsker å kjøre kollektivt. Det er også viktig å nevne at reklamen er preget av fornuftsknepet, ved at de vil få folk til å tenke at det er fornuft å kjøre tog fordi da er du miljøbevisst.

 

 

Jeg liker reklamen veldig godt fordi den får meg i julestemning og jeg ønsker å kjøre tog med en gang. Omgivelsene på toget er gode, med hyggelige medpassasjerer og service innstilte ansatte. Denne reklamefilmen gir meg en følelse av barnefilmen: Polarekspressen og flere Harry Potter filmer, ved at jeg føler jeg sitter i en drømmeverden, med perfekt utsyn over naturen med dyr og bygder med opptente julelys. Reklamefilmen gir meg også tanker om at jeg sitter inne i varme og trivelige omgivelser, mens ute er det kaldt og uberørt, jeg kan bare kjøre forbi dette og nyte det!

 

Her er logoen til NSB, deres selskap som jeg analyserte reklamen til. Bildet hentet fra: http://www.kjokkenfesten.no/2010/02/01/kan-sosiale-medier-redde-nsb-tja/

 

 

 

Oppsummering spørsmål - Medie historie

Kapittel 15: Fra annonseaviser til en moderne presse

 

  1. De første avisene kom i 1763, den første avisen var Norges Intelligenz-Seddeler, og var grunnlagt av schwach i Christiania.

  2. Ytringsfrihet er at man gjennom avisene hadde formell nrett til å formidle meninger og komme med synspunkter rundt politiske spørsmål uten å bli straffet for dette.

  3. Adresseavisen, Norges Intelligenz Seddeler var de som kom utga de første avisene i Norge. De kom på midten av 1700 tallet

  4. Offentlighet er en arena hvor mennekser kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskapet, og med mulighet for å kunne kritisere myndighetene

  5. Pressen ble modernisert mot slutten av 1800 tallet fordi det kom forskjellige typer partipresser som spesialiserte seg på et bestemt politisk parti. Trykkningen av avisene fikk bedre kvalitet og forbedret seg. Rotasjonspresse kom på denne tiden, dette er en ny måte å trykke aviser på. Profesjonalisering kom også, avisene fikk profesjonelle journalister og redaktører. Begynte med bedre leselæring på skolen og avisene ble populære=> folk ville følge med på hva som skjedde rundt seg og internasjonalt. Ble svært populært, begynte å selge lesestoff overalt, på jernbanestasjoner etc.

  6. Partipresse er at politiske partier etablerte egne partiaviser. Disse avisene bidro til utviklingen av demokratiet i Norge i stor grad. Innholdet var om hva partiene sympatiserte med, og de fleste tilfeller var avisen på linje med partiet. => påvirke lesere til å ha samme syn som deres parti. Også en sentral del av offentligheten.

 

Kapittel 16: 1900-1945 Nye massemedier film og radio

 

  1. Bakgrunnen for Kinoloven fra 1913 var fordi filmene var vågale. Loven skulle legge rammene for filmens utvikling i Norge. Et statlig organ skulle sensurere all film før den ble vist offentlig. Kinoloven skulle beskytte barn og unge og skulle foregå etter moralske kriterier. Politisk innhold ble til en viss grad også sensurert.Konsekvensene for kinoloven var at pengene som filmene tjente inn gikk til kommunen i stedet for å gå til videre pruduksjon.

  2. Kringkastingningsloven bestemte at det var bare var NRK som fikk lov til å drive kringkastning med radiobølger i Norge. Dette forbudet varte helt frem til 1981, da ble det endelig åpnet for private nærradioer.

  3. Det som kjennetegner Norske filmer i mellomkrigstiden er at de skulle være morsomme og oppmuntrende får å folk i bedre humør på grunn av omstendighetene. De var også underholdene.

  4. Grunnen til at flere aviser ikke ble lagt ned i mellomkrigstiden var fordi at pressen brukte de som propoganda.

  5. Konsekvensene mediene fikk fra den tyske okkupaskonen var at tyskerne gjorde avisene tysker vennlige. Folk kunne ikke lenger stole på hva som stod i mediene, fordi sannheten ble sensurert, og tyskerne skrev bare til gode for seg selv. Dette er propaganda for å få folket på sin side. Derfor kom det flere illegale aviser som oppfordret til mostand mot okkupasjonsmakten.

  6. Okkupasjonsmakten etablerte plakater med propaganda. De etablerte også lydfilmavisen med nyhetspropeganda. De plasserte store høytaleranlegg utendørs på kafeer ++ slik at de kunne formildle NRKs radiosendinger, taler og appeler og nå ut til det norske publikumet.

 

 

 

Kapittel 17: 1945-1960 Medier i fellesskapets tjeneste

 

  1. Den norske presse utviklet seg etter andre verdenskrig på denne måten at det var et behov for gjenreisning etter krigen. Det kom bilder i avisene og pressefotografer ble en del av avisen. Det ble færre aviser, men opplaget av avisene steg. Det var vanskelig for avisene å komme igang igjen etter krigen, siden de hadde blitt hardt rammet og noen nedlagt. De fleste avisene var fortsatt knyttet til et politisk parti. Det kom også blader på denne tiden, rettet mot bestemte grupper, da spesielt husmødre. Som ''Alle kvinners blad''. Tegne serier kom også og ble tatt med i avisene.

  2. Radio og kino var de mediene som hadde sin storhetstid på 1950 tallet. Radioen ble utviklet kom med musikk, barnesendinger, nyheter, foredrag, radioteater osv. Filmene var komedier og om okkupasjonsdramaer.

  3. Det som kjenntegner filmproduksjon i etterkrigstiden er at okkupasjonsdramer stod sentralt. Både spillefilmer og dokumentarer. Komedier stod også svært sentralt de skulle muntre opp folket og husmorfilmene. De tok ofte i bruk tekniske apperater i filmene som vaskemaskin, bil, støvsuger. De problematiserte at kvinner skulle være husmødre og menn tjene penger. De ble også laget barnefilmer, Ivo Caprino med dukketeater, Veslefikk med fela.

 

Kapittel 18: 1960-1980 Fjernsynet utfordrer de andre mediene

 

  1. Nrk startet med faste tv-sendinger i 1960.

  2. Radioen tilpasset seg tven ved at de endret sendingstiden, tv fikk dominere om kvelden, radio ble en sekundæraktivitet. Folk hørte på utlandsk radio ; Radio Lux. Reiseradioen kom i tillegg.

  3. Pressen ble påvirket av fjernsynet på den måten at flere så på tv, enn å lese aviser. Derfor måtte de tilpasse seg tven. De gjorde avisene mer attraktive gikk over til tabliodformat. Offsetteknikken ga bedre trykkekvalitet og gjengivelse av bildene. De trykket også program om tven, og tv programmer. Tv kjendiser ble skrevet om i pressen, som interesserte publikum. Flere valgte tv framfor å lese avis.

  4. Tven gjorde utviklingen av offentligheten på den måten at det skapte større troverdighet hos folket, de fikk se hva som skjedde, i stedet for å lese om det. Hadde også en egen påvirkningskraft hos folket. Politske spørsmål ble drøftet på tven noe som gjorde at folk følte de fikk være med i diskusjonen av politikk, og se avgjørelser som ble tatt, følte seg mer av et fellesskap.

  5. Båndene mellom de politiske partiene og pressen ble svakere fordi presse var i endring og de politiske båndene ble svakere. Det ble også færre partiaviser.

 

Kapittel 19: 1980-2000 Monopoloppløsning og nye aktører

 

  1. Mediepolitikk er den politiske tilpasningen av mediene. De er knyttet til hver enkelt nasjon og må følge lovene og retningslinjene i de ulike landene den tar del i. Mediepolitikk går ut på forskjellige ting i ulike land. Går ut på å bevare demokratiet og ytringsfriheten for å sikre folks tilgang til informasjon og dermed også bevare samfunnsstrukturen.

  2. Da NRK monopolet ble begrenset i 1981, var det RadiOrakel som fikk drive virksomhet. Det ble lov til å drive nærradioer, lokaltv og viderefortellinger av internasjonale satellittsendinger.

  3. Kommersialisering er det at markedet får styre. Det gjorde slik at innholdet i de norske mediene endret seg. Underholdning og lettere stoff fikk større plass. Tv3 var den første kommersielle Tv kanalen som får mye penger for reklamen sin.

  4. Duopol er et system hvor statlig og kommersielt fjernsyn drives side om side, og hvor begge er monopol for egen virksomhet.Det er også et marked der hvor det finnes to aktører. I kringkastingningssammenheng bruker vi bekrepet om konkurransen mellom to kringkastingningssystemer.

  5. Eierkonsentrasjon er at noen får kontroll av mye av avismarkedet. Det er også at en eller flere få eiergrupperinger får økonomisk kontroll over en større del av medietilbudet.

 

Kapittel 20: Digitale medier og globale perspektiver

 

  1. De første norske avisene som kom med nettutgave var i 1995. De merket likevell ikke mye av salget før i 2005 da VG og dagbladt fikk store fall i opplaget.

  2. Satelitt tv gir mange tilgang til å følge sendinger på eget språk og internett åpner for å holde kontakt med andre fra samme kulturfellesskapet på tross av geografiske avstander.

 

Bildet viser første tv-sending i Norge. Bildet hentet fra: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=259225

 

 

 

Dette skal vise hvor stor forskjell det er fra gammel teknologi, til ny teknologi. Denne stasjonere pcen er et eksempel på ny teknologi innenfor data. Teknologi som dette er med på skape 2000++ til egen mediehistorie. Bildet hentet fra: http://www.gearlive.com/news/article/q208-apple-updates-the-imac-line-speedier-processors/

 

LISE

Viljens Triumf

I dag i timen( mandag) så vi noen deler av en film kalt ''Viljens Triumf''. Det er en tysk propaganda/dokumentarfilm fra 1935. Leni Riefenstahl er ressisøren av filmen og laget filmen på oppdrag fra Hitler. I filmen blir Hitler fremstilt som en snill mann, og en helt, som folket ser svært opp til. Derfor kan dette tyde på at dette er mer en propaganda film enn en dokumentar film.

Filmen begynner med at vi ser Hitler sitter i et fly på vei til å ankomme Nürnberg. Fly på denne tiden var bare for de rikeste og var ikke veldig vanlig. Siden han kjører fly, kan dette skape assisasjoner til Gud, noe som viser hvordan folket så på Hitler. Dette er på en måte et virkemiddel som får Hitler til å være annerledes og mer høytidlig enn de andre. Dette viser også at verden hadde kommet i gang med en mer teknologisk hverdag, selvom fly ikke var hverdagskost. Filmen skildrer også det tyske nazistpartiet NSDAP.



Filmen har flere virkemidler når det kommer til anvending av filmkamera. I Starten av filmen ser vi Hitler står i en åpen bil blant store folkemasser. De hyller ham og sier: Heil Hitler! Han blir sett på som svært populær mann blant folket, ode ser tydelig opp til han. Jeg mener at denne filmen er en propaganda film, av flere årsaker. Hitler blir visst som en heltemodig person, og det vises bare positive ting om han, og intet negativt skildres. I en dokumentarfilm hadde vi sett forskjellige menneskers holdninger og oppfatninger av Hitler, men i ''Viljens Triumf'', er det kun det positive som får visst seg. Andre årsaker jeg mener er viktige, er at vi ser tydelige tegn og symboler gjennom filmen som Hakekorset etc og Heil Hitler tegn, noe som i filmen skildres som noe positivt, når alle viser feks. Heil Hitler tegnet, skaper dette et fellesskap mellom tyskerne som en nasjon, de er meget stolt av, i tillegg til en heltemodig fører.



Jeg la merke til at i starten av filmen hvor Hitler står i bilen, er han ved flere tilfeller filmet i froskeperspektiv, noe som får oss til å se hvor stor og mektig han er, og hvordan vi mennesker så ''opp'' til han, mens folkemassene som hyller Hitler blir flere ganger filmet i fugleperspektiv, noe som gir unntrykk av at folket er underdanig i forhold til den mektige, og store Hitler.



 

Musikken er en viktig del av denne filmen. Musikken i begynnelsen gjør hele steminingen mer høytidelig, og pompøst, ved at det er voldsom musikk, som igjen gjenspeiler seg i den voldsomme folkemassen i en høytidelig ''setting''. Musikken er på flere måter med på å gjøre filmen/ stemningen nasjonalistisk/ nasjonalromantiske følelser ved å stryke deres nasjonalistiske følelser for Tyskland og deres leder. Musikken viser tydelig at de er tyske, og de spiller tradisjonell tysk folkemusikk gjentatte ganger, dette skaper et fellesskap for tyskerne, som jobber mot samme mål, med en heltemodig leder i spissen.

Filmen bærer i tillegg preg på Marsj musikk, dette gjør det tyske folket samlet som en nasjon om å nå det samme målet. Marsj musikken kommer også inn, når det er noe føreren ønsker folket skal utføre.

Her er et bilde fra filmen: ''Viljens Triumf''. Her ser vi de store folkemassene og tegnene og symbolene, som Heil Hitler og hakekorset, som er sterke symboler i filmen. Bildet hentet fra: http://dorentinasblogg.blogspot.com/2009/05/viljens-triumf.html

 

LISE

Selvstendig innlevering

 

Dette er åndsverksloven:

 

§ 1 Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform som skrifter av alle slag, muntlige foredrag, sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill, musikkverk med eller uten tekst, filmverk, fotografisk verk, malerier, tegninger, grafikk, billedkunst, skulpturer av alle slag, bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket, billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket. Andre ting er Kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art, datamaskinprogrammer, oversettelser og bearbeidelser av verk som nevnt foran.


§ 2. Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.
Som fremstilling av eksemplar regnes også overføring til innretning som kan gjengi verket.
Verket gjøres tilgjengelig for allmennheten når
- eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres til allmennheten,
- eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler, eller
- verket fremføres offentlig.
Som offentlig fremføring regnes også kringkasting eller annen overføring i tråd eller trådløst til allmennheten, herunder når verket til verket. stilles til rådighet på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang


b. Gå til PP om opphavsrett som ligger i mappen ?Digitale medier?. Les gjennom den og svar på oppgavene:
- Hva var såkalt piratkopiering i begynnelsen?
- Hva er en ?bootleg??


Bootleg blir ofte bare kalt boot. Det er et uoffisielt musikkalbum eller film som ikke egentlig er ment for offentligheten. Musikkalbumet eller filmen er ikke godkjent av artisten(e). Før tok man opp konserter på kassetter og gav de til hverandre.

Når deler man musikkfiler på nettet.


Hvem rammes av det store fildelingsproblemet i musikkbransjen?
Det store fildelingsproblemet rammes av studiomusikere. Mange av disse studiomusikerene lever av musikken sin, men hvis de blir delt på nett gratis, føler folk ikke for å bruke penger på å kjøpe på CD også.

Hvilke verk regnes for å ha såkalt ?verkshøyde? og dermed være beskyttet av åndsverksloven?
Den som skaper et åndsverk har opphavsrett til verket, og denne oppstår automatisk idet verket blir skapt, uavhengig av formaliteter.

 

Hva fikk Apple til å endre praksis for salg av sanger på Itunes (2007)?


Apple endret praksis for salg av sanger på Itunes i 2007 fordi forbrukerrådet i Norge påklaget at sangene og fikk medhold av forbrukerområdet. Før 2007 var sangene solgt på itunes begrenset ved at de kunne avspilles på max 5datamaskiner og ipoder fra Apple.
- Let fram ulike meninger om fildeling. Vis hvilke kilder du brukte.
http://www.datakis.net/blogg/archives/45

 

 

Reklameprosjekt- Rema 1000

I desember hadde vi reklamefilmprosjekt, jeg var på gruppe med Henriette, Julie og Jørgen. Vi lagde en reklamefilm om Rema 1000. Under er linken til vår film: http://www.youtube.com/watch?v=X9CCT9YIhS0

 

 

 

 

 

Sosiale medier- positivt eller negativt?

 

Sosiale medier-postivt eller negativt?

 

Først og fremst er sosiale medier kommunikasjon mellom 2 eller flere personer over Internett. I denne forbindelse finnes det flere positive og negative sider rundt dette ganske så nye ''fenomenet''. Jeg skal ta for meg de positive og de negative sidene og konkludere.

 

Sosiale medier har åpnet en helt ny verden for kommunikasjon. Mennesker kan kontakte hverandre og kommunisere over nettet, som blant annet, skype, msn, facebook, twitter osv. På disse forskjellige nettsidene kan man kommunisere med venner og ukjente.

Disse sidene er ypperlige hvis man ønsker å ha kontakt med gamle venner eller fortsette å holde kontakten med klassevenninner.

 

Det er mange positive sider ved sosiale medier, som blant annet at man på flere store nettsider, eksempelvis, www.vg.no, her står det om nyhetssaker. Nederst på siden er det ofte et kommentarfelt som er åpent for kommentarer fra alle typer mennesker.

Her kan vi ytre våre synspunkter rundt en sak, og se andres meninger rundt den samme saken. Sosiale medier har åpnet en ny verden ved at vi kan bli mer åpne rundt nyhetssaker, vi kan interessere oss rundt miljøspørsmål og kan lett sende enn e-post til en venninne eller sjefen. Med sosiale medier blir overføringen av kommunikasjon gjort fortere, enn det gammeldags ''brev til brev'' metoden.

 

Flere andre postive sider ved sosiale medier er at flere å flere finner kjærligheten med den meget spesielle men ''moderne'' metoden, altså over internett sider som, www.match.com. Her finner omkring 40 mennesker kjærligheten hver dag. Det er fantastisk at sosiale medier er med på å hjelpe mennesker å finne kjærligheten. Slike sider som www.match.com, er gode sider for mennesker som ikke liker/ eller synes det er vanskelig å komme i kontakt med mennesker ansikt til ansikt, eller de som har for liten tid til å date.

Med sosiale medier er sosial kontakt i en hektisk hverdag mye enklere. En annen stor viktig ting som er positivt for sosiale medier er at kunnskap og erfaringer over nett blir overført til andre. Kunnskap kan være feks. Lærestoff, hvis en elev sliter med hva en skal skrive i en innlevering, kan vedkommende søke på nettet, og finner garantert noe lærestoff på nettet.

 

 

For bedrifter er også sosiale medier en stor og viktig del, via sosiale medier kan de markedsføre sitt produkt eller tjeneste over nettet, uten at det vil koste en formue. Bedriftene kan ha egne oppdaterte hjemmesider med masse informasjon om deres produkter og tjenester.

Noen bedrifter som flittig benytter seg av sosiale medier for markedsføring er : www.netcom.com, www.telenor.no, www.tele2.no. På deres sider kan potensielle kunder også bestille deres produkt / tjeneste i stedet for å ringe eller møte opp i deres butikker.

Dette blir en enkelere måte for både kunden og bedriften i seg selv.

 

Sosiale medier åpner også dører for nye kjendiser. Kjendiser som ,voe, er et godt eksempel. Hun startet en blogg der hun skrev om seg selv, sminke og klær. Flere leste hennes blogg og pga. Sosiale medier fikk flere og flere med seg hennes blogg, bloggen ble kjempepopulær og hadde flere lesere enn store nettsider som www.vg.no. For Voe har sosiale medier hjulpet henne til å formidle hennes budskaper og fått henne kjent. Pga. Bloggen har hun tjent masse penger og fått muligheten til å synge på vg-lista og fått gratis turer til utlandet.

 

Når vi snakker om blogging er lett å se at sosiale medier åpner for at vi kan inn informasjon om oss selv, legge ut bilder osv.

Ved denne setningen kommer jeg til flere negative ting om sosiale medier.

Ved å legge ut så mye om seg selv blir man ikke lenger en ''anonym person''.

Selv om du har lagt ut informasjon som egentlig er ment for de nærmeste vennene dine, har alle som er inne på nettsiden du har utgitt deg selv på, tilgang til informasjon om deg.

Bildene du legger ut, kan fremmede personer, lagre på sin pc, og bruke i forskjellige sammenhenger, uten ditt samtykke.

I Norge har vi en side som heter : www.slettmeg.no , siden er en type rådgiving for du som føler at du har blitt krenket på nettet eller at du har opprettet en facebook profil, du ønsker å slette, vil nettsiden gjøre dette for deg. Som nevnt er det ikke sikkert alt du har lagt ut blir slettet, hvis andre har lagret bilder eller informasjonen om deg på sin datamaskin.

Sosiale medier åpner også for mobbing over nett, krenkelser og diskriminering.

 

 

På nettet er all denne type ferdsel lettere å begå, fordi man kan oppgi falskt navn eller være fullstendig anonym ved bemerkninger over nett. Dessverre, er det mange barn som ikke praktiserer nettvett når de benytter seg av sosiale medier.

Dette kan føre til forskjellige type ting, blant annet at barn ikke vet om ting de kan legge ut, og ting de absolutt ikke bør legge ut på nettet. I flere tilfeller har det kommet opp at barn i tidlig tenårene, har lagt ut bilder av seg avkledd eller i bikini.

På slike nettsider der tenåringene legger ut denne type bilder er det ofte kommentarfelt der alle typer mennesker kan kommentere utseende ditt. Flere barn merker å bli mobbet og krenket over Internett, av mennesker som er anonyme. Dette er en negativ side ved sosiale medier.

 

Sosiale medier kan også påvirke oss, blant annet at vi får reklame flere steder enn på tv og i postkassen, men vi får det nå også over nettet. Bloggere kan anbefale produkter vi bare må prøve og siden vi ser hvor pene bloggerne er, har vi lyst til å prøve det selv også. I det siste har det vært mye diskusjon over nett angående plastikk operasjon, flere og flere er villige til å legge seg under kniven for å bli vakrere, på slike nettsider kan man bli påvirket til å gjøre det samme! De sosiale mediene har åpnet for diskusjon rundt temaer man egentlig ikke vil ta opp. Når noen har tenkt på å ta plastikk operasjon og ser andre har gjort det over nett, og forteller hvor fornøyde de er , ønsker de kanskje å gjøre det samme.

 

 

Avslutningsvis vil jeg si at det er viktig at alle tar en titt på nettvett regelen, før man benytter seg av sosiale medier, det er ikke bare snille mennesker bak pc-skjermene! Vi må behandle hverandre godt over sosiale medier og ikke misbruke vår makt. Jeg synes også det er viktig at barn lærer om pc bruk tidlig på skolen, slik at de vet hva som er akseptabelt å legge ut på nett, og hva som ikke er akseptabelt!

 

 

 

Kilder

 

 

www.slettmeg.no

 

www.netcom.com

 

www.telenor.no

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Sosiale_medier

 

Sosiale medier- Hva er positivt og negativt ?

 

Negative sider ved sosiale medier

Positive sider ved sosiale medier

-Ting fjernes ikke fra nettet, hvis du angrer på noe du har lagt ut, fjernes det ikke

-Feks. Facebook eier alt det personlige du legger ut på deres nettside. Facebook kan bruke dine bilder i forskjellige sammenhenger

-kan ta kontakt med venner og holde kontakt.

-Kommentarfelter på nettsider som www.vg.no, man kan ytre sine meninger og se andres meninger på en og samme nyhetssak.

-Finne kjæligheten på nettet, sosial kontakt er mye større

-Tilgang på kunnskap er mer åpent og tilgjengelig

Samme bilde- 2 forskjellige versjoner

Her har jeg redigert to bilder, et i svart-hvitt med ekstra skygge, og gjort noen elementer, slik som skjorten min lysere, og på bildet to, har jeg gjort det brunere, og også gjort skjorten min hvitere. Begge bildene er også beskjært, da orginal bildet viste mere av huset i bakgrunnen

 

                                                           xoxo Lise



Bilde analyse av ''Prevensjon på russisk''

 

Bildeanalyse av bildet: ''Prevensjon på russisk''

 

 



 

 

 

 

 

 

 

Vedkommende på bildet ser vi har nettopp utført en abort. Kvinnen får hjelp av en sykepleier til å komme seg ned fra gynekolog stolen. Rommet ser skummelt ut, med gamle verktøy. Pasienten i bildet ser sliten og virker litt utilpass i situasjonen, ved at hun prøver å dekke seg til mest mulig, hun har på seg sokker og toppen, men selve underlivet klarer hun ikke skjule, annet enn at hun holder seg på skrittet.

 

Kamera vinklingen i dette bildet er normal perspektiv, hvor vi får se ansikts uttrykket til sykepleieren og til pasientene. Det virker som at kameraet prøver å ta bilde av henne, men hun viker seg fra kameraet og ser ned i bakken, noe som kan symbolisere hennes sårbarhet.

 

Magen, bryst og underliv er belyst, noe som jeg tror er bevisst fra fotografens bilde, ved at dette gir liv til barnet, med underlivet føder man et barn, brystet gir barnet næring. Ved å belyse disse områdene, viser at ekstra godt at hun har mistet dette.

 

Virkemidler i bildet er mange, spesielt la jeg merke til at bildet var i sort-hvitt, noe som kan symbolisere den sinnstemningen som er på bildet, som er veldig dyster, og på en måte sort-hvit med at det er stor forskjell mellom liv og død. Kvinnen ser fortvilet og redd ut ved at hun henger med hode nedover mot bakken, og ser ut som at hun har det vondt. I

bildet forekommer det også støy, siden det er så mye i bakgrunnen av bildet, der vi ser andre sykepleiere på andre siden av rommet. Konnotasjonen i bildet er tittelen og gir konnotasjoner til abort, og en gynekolog benk som gir konnotasjoner til noe med underlivet å gjøre og i dette tilfellet en abort.

xoxo Lise

Les mer i arkivet » November 2011 » Mai 2011 » Januar 2011
hits